TEST DEG SELV side 193

Selv om skyldregelen er utgangspunkt og hovedregel i norsk erstatningsrett, oppstår det skadetilfeller der det er rimelig å plassere ansvaret hos skadevolderen, selv om han ikke er å bebreide for uaktsomhet. Når slikt ansvar ikke framgår av skreven lov, kalles dette «det ulovfestede objektive ansvaret».

Rettspraksis stiller to vilkår for objektivt ansvar: Faren må være ekstraordinært stor, og den må være stadig.

Farlig virksomhet betyr ekstraordinær stor fare, det vil si vesentlig større enn dagliglivets alminnelige risiko. Eksempler på slike virksomheter kan være byggeplasser, kommunale vannledninger, høyspentledninger, sprengstoffabrikker og bygårder med fare for takras.

Stadig fare betyr at den forhøyede faren for skade er der regelmessig, hele tiden.

En hovedvannledning sprang plutselig lekk, og vannet strømmet ned i kjellere og gjorde skade. Den gamle hovedvannledningen utgjorde en stadig risiko for lekkasje. Skaden ville skje før eller siden, bare det gikk lang nok tid, og vannskader i kjellere var typiske skader. Dommen regnes for å være det første, rene prejudikatet for ulovfestet objektivt ansvar.

Ingen var å bebreide for en togkollisjon som skapte stor eksplosjonsfare, slik at sentrum i Lillestrøm måtte evakueres. Frakt av eksplosjonsfarlig gass (propan) var farlig virksomhet, og når ulykken skjedde ble evakuering nødvendig. De evakuertes utgifter til kost og losji var typiske utgifter. Mer tvilsomt var det at de nærliggende forretningenes omsetningstap også var typiske skader, men Høyesterett slo fast at omsetningstap skulle erstattes.